Naturen, kompetanse, tog, vei og vann kan være nøkkelressurser som gir Sarpsborg en helt unik posisjon når oljen tar slutt.
Hva vi skal leve av etter oljealderen er det store spørsmålet. Nå jakter forskningen etter områder i Norge som kan bli det grønne Silicon Valley, og det er et massivt prosjekt forskningen og Norge har satt i gang.
Prosjektet Biosmart ble startet i fjor og skal vare til 2018. Målet er å lage en framtidsanalyse som tegner opp interessenter og aktører i en bioøkonomi, og hvor man kan finne de ulike ressursene. Forskere fra Bygdeforskning, SINTEF, NIBIO, NTNU og Norut – i tillegg til en rekke internasjonale forskningsinstitusjoner, skal jobbe seg gjennom 11 tema.
Borregaard får ros
Biosmart er et stort tverrfaglig prosjekt hvor forskere skal finne ut hvilke fortrinn Norge har, og hvordan overgangen til bioøkonomi kan skje på en smart måte. En av tingene som undersøkes er hvor det kan etableres nabobedrifter, såkalte klynger, som samarbeider om nye idéer og gjenbruker hverandres bi- og avfallsprodukter.
Bioøkonomien handler om fornybare biologiske ressurser fra jord, skog og hav, og hvordan dette skal utnyttes for ikke å ødelegge for kommende generasjoner.
Nå kartlegges alle bioressurser og ses i sammenheng med befolkning, transportnett, eksisterende industri og så videre.
-Dette vil gi et grunnlag for å finne ut hvor det kan være aktuelt å lokalisere industriklynger, sier Vibeke Stærkebye Nørstebø ved Sintef til forskningsmagasinet Gemini. Og det er her Borregaard blir trukket fram som et eksempel på klynge og ikke minst som en innovasjonsbedrift innen bioøkonomi.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Borregaard er også en av årsakene til at Østfold brukes som pilot i prosjektet.
– Det er ikke tilfeldig at industrien i Sarpsborg, Halden og Fredrikstad ligger der den ligger. Det handler blant annet om transport, jernbane og vann. Derfor er dette området interessant å se nærmere på, sier seniorforsker Wenche Dramstad i NIBIO.
-Borregaard er en salgs klynge i seg selv, med stor grad av ulik utnyttelse av samme råstoff. Det er også en rekke bedrifter og aktører i regionen som får oppdrag fra oss, sier direktør ved Borregaard Dag Arthur Aasbø til Sarpsborg24.
Borregaard har gjennom en årrekke blitt utviklet fra en ren industri til å bli et høyteknologisk raffineri og kan også i framtiden bli en enda større og viktigere ressurs og bidragsyter.
-Borregaards bioraffineri-konsept er stadig mer aktuelt i møte med mange av de utfordringer vi har; våre produkter har gode klimaregnskap og ved å bruke fornybare råvarer kan vi erstatte produkter basert på fossile/ikke fornybare råvarer, sier Aasbø.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Direktør for organisasjon og samfunnskontakt, Dag Arthur Aasbø.
Satser i Sarpsborg
Borregaard er allerede en hjørnestensbedrift i Sarpsborg som også sørger for ringvirkninger langt utover kommunegrensene. I følge Dag Arthur Aasbø ønsker Borregaard å utvikle seg videre i Sarpsborg.
-Vi satser betydelige ressurser også på virksomheten vår i Sarpsborg. Anlegget her er vårt mest spesialiserte og vi investerer både i forskning og utstyr som stadig øker spesialiseringsgraden på våre produkter. Vi investerte for et par år siden vel 40 millioner koner i en fabrikk for spesialiserte lignin-produkter og vi er nå inne i en treårsperiode hvor vi investerer cirka 100 millioner kroner i økt spesialisering av spesialcellulose.
Nye markeder
Borregaard investerer også rundt 225 millioner kroner i en helt ny fabrikk i Sarpsborg som skal utnytte enda mer fra trestokken.
-Fabrikken er for mikrofibrillær cellulose som innebærer produksjon av et helt nytt produkt til nye markeder. Fabrikken skal være ferdig i løpet av året. Prosjektet (og produktet) kalles Exilva og vil få cirka 50 ansatte når vi er i gang, sier Dag Arthur Aasbø som også forteller at de alle fleste allerede er på plass.
Borregaard har en tydelig strategi at anlegget i Sarpsborg skal utvikles videre i spesialiseringsretning.
Jernbane viktig
Det er andre områder i Norge som har mer og rikere naturressurser enn Sarpsborg og Østfold, men det er flere parametere som skal samkjøres. Kvaliteten skal være god og ikke minst skal ressursene være lett tilgjengelig. Det skal være kort vei fra natur til fabrikk.
Debatten om jernbanetrase og jernbanepolitikk generelt har stor betydning i denne sammenheng. For framtiden er det ekstremt viktig for Sarpsborg å beholde og utvikle dagens jernbane, nettopp for å være mest mulig konkurransedyktig når nye markeder skal utnyttes.
Borregaards nysatsinger har ikke det store behovet for jernbane, men på generelt grunnlag mener de at jernbane er viktig for Sarpsborg.
-Det viktigste for oss er at jernbanesporet går i nærheten av vårt område slik at vi kan benytte tog til inn- og uttransport av varer. Dagens trase og stasjon kan vi leve med, men det må gjøres mer for at jernbanen i Norge tilrettelegges for godstransport. Flaskehalsene ligger ikke mellom Oslo og Halden, men gjennom Oslo og sør for Halden, bedre terminaler, krysningsspor, overgang bane/vei/båt og så videre, sier direktør Dag Arthur Aasbø.
I en artikkel Norsk institutt for bioøkonomi har publisert sier seniorforsker Wenche Dramstad at oljen kom overraskende og hun ser ikke bort i fra at det plutselig oppdages noe annet som får store konsekvenser.
– Plutselig er det noen som knekker en kode. Men jeg tror at uansett hva slags teknologiske nyvinninger man ser for seg så er det vanskelig å komme utenom naturressursene våre. Det er tryggest å sørge for at vi har ressursene og tar vare på dem, samtidig som vi utnytter potensialet i nyvinningene til fordel for planeten og oss selv.
Kilder: Norsk institutt for bioøkonomi, Gemini, Biosmart, Norsk senter for bygdeforskning
The post Sarpsborg – kan bli hovedstad for “den nye oljen” appeared first on Sarpsborg24.